Konglehjerte av Laila Sognnæs Østhagen



For litt siden var jeg så heldig, at jeg ble trukket ut til å få denne boken tilsendt fra "Anbefaling av bøker", en liten nettgruppe (åpen for alle!) for litteraturinteresserte.
Den eneste betingelsen var, at det måtte skrives et blogginnlegg om boken.
Her er min vurdering av Konglehjerte, Laila Sognnæs Østhagens debutroman.

Laila Sognnæs Østhagen

KONGLEHJERTE
Forlaget Oktober, 2012

Jenny og Anne er gift.
"Jenny, jeg vil ha barn", sier Anne.
Dette kommer overraskende på Jenny, og blir starten på en heseblesende flukt, både i virkeligheten og i fantasien.

Konglehjerte utspiller seg i løpet av en dag i Oslo.
Vi følger Jennys ferd, og vi blir kjent med hennes kronglete tanker om livet med Anne, kjærligheten, usikkerheten, utroskapet, sjalusien.
Vi får også et fint blikk inn i Jennys barndom, om det å være en litt annerledes jente med guttesveis og et ønske om å hete Johnny.

Jenny har en egen, noe problematiserende måte å se verden på. Tror det er mye gjenkjennelig for mange av oss i hennes tankesprang.
Det dannes et bilde av en morsom, litt usikker, litt umoden og litt rar ung dame, med mye å finne ut av før hun kan ta den viktige avgjørelsen: vil hun ha barn?

Forfatteren evner på en svært trovedig måte å formidle de nesten ulogiske tankerekkene som Jenny, og alle vi andre produserer i løpet av en dag.
Overraskende vendinger, morsomme ordvalg.


 


 

"Heldigvis kom Anne raskt tilbake. Det skal hun ha, og vi skulle ha mer, det ble to gløgg og tre småkaker i sofaen, svinestek med poteter og to glass øl rundt et lite spisebord før det bar tilbake til sofaen igjen med kaffe og konjakk."

"Jeg rakk en bane. De går hele tiden, og man rekker den man går inn på. "

"Nå står jeg helt stille og beveger meg. Det er ikke ofte det skjer, men rulletrapper gir deg den muligheten."


 


 

Bokens gjennomgangstema er et lesbisk kjærlighetsforhold.
Det flotte er at forholdet mellom Jenny og Anne ikke blir beskrevet som noe spesielt (slik dette temaet ofte behandles i litteraturen).
Utfordringene paret møter, er (stort sett) de samme som alle par møter i sitt samliv.

En herlig fortelling om et parforhold, om den enes ønske om å få barn, og om den andres vegring.
Og om mye mer.
Boken er både humoristisk og varm. Stemningen er til tider noe surrealistisk, kan en vel si.
Oppfinnsomt og lekent skrevet.

Jeg ble totalt oppslukt, og slang meg gjerne med på Jennys dag med de utroligste krumspring.

Forlaget Oktober forteller om forfatteren:
Laila Sognnæs Østhagen
er født i 1966 og oppvokst i Asker.
Hun er bosatt i Oslo, hvor hun jobber innenfor rus og psykiatri i tillegg til å være frilansjournalist.
Hun har teater- og musikkbakgrunn, er utdannet musikkterapeut fra Norges Musikkhøgskole og har studert spesialpedagogikk og historie ved Universitetet i Oslo.

 

Hektiske dager i Helsinki

  

Hjemme igjen etter en langhelg i Helsinki, byen jeg er født i, og der mesteparten av min nære slekt er bosatt.

Jeg var nesten ikke klar over at VM i ishockey var i gang akkurat da vi kom dit, men det tok ikke lang tid, før jeg ble oppmerksom på det.
Spenningen var stor, siden Finlands lag er blant de beste. Derfor ble 4. plass etter bronsekampen igår, en stor skuffelse for alle fans, meg inkludert.

Dagene i Helsinki gikk til å treffe familie og venner - og til noen obligatoriske innkjøp.
Jeg tror det er veldig typisk for familier med tette bånd til to forskjellige land, at det i årenes løp utvikler seg en fast liste over import-/eksportvarer.

Gjennom alle år med jevn trafikk mellom Norge og Finland, har dette dreiet seg om litt av hvert. Det blir helt klart noen typiske produkter, og noen som en vel kan kalle for "familiære spesialiteter".
I farten kan jeg komme på dette:

Til Finland: margarin (som en gang på 80-tallet var visst billigst og best her), brunost, fårepølse, pinnekjøtt, klippfisk, Synsams ekspesjonelt gode brillepussekluter, Nylonvask.

Til Norge: verdens beste rugbrød, karelske piroger, jule- og annen type skinke, grillpølser,  ferdig sviskefyll til juleterter, sjokolade og annet søtt og godt, kaffe, ullgarn, bomullsstoffer, andre håndarbeids- og hobbyprodukter.

Fangsten denne gangen begrenset seg til noe småtteri, siden vi hadde med oss kun en ganske liten koffert - og veldig liten tid til shopping:

Marianne-karameller og Fazers verdens beste melkesjokolade.
Lakris, Presidentti-kaffe og karelske piroger.
Og noe jeg har ønsket meg lenge: en liten Amapola veske fra  Marimekko.

 

Og sist, men ikke minst, mine barns store favoritt gjennom alle tider:
                           semulegryn med sjokoladesmak.                              
En skikkelig finsk klassiker, som før i tiden hette Suklis-Manna, men nå har skiftet navn.
Grøten som lages av grynene, er likevel den samme, gamle, gode :)
Så god er grøten, at Amanda hadde bestilling fra to venninner på en pakke med sjokoladegrøtgryn til hver av dem.

 

Kofferten veide 15 kg da vi dro til Finland.
Da vi dro tilbake, hadde vekten økt til 22,5 kg.
Mystisk...

Wohoo!

 

Så er årets AnJazz over!
Jeg skal ikke skryte på meg en voldsom festivaldeltagelse fra min side, men én konsert fikk da også jeg med meg.

Sent fredag kveld fikk jeg høre på  The Brazz Brothers med Frode Alnæs som gjesteartist.

Fantastisk!
Ikke annet å si, enn WOHOO!

Under konserten kom jeg på, at jeg jo hadde sett to av medlemmene i The Brazz Brothers spille for "noen" år siden. Det må vel ha vært rundt 1980...
Tvillingbrødrene Helge og Jarle Førde spilte den gangen i Ytre Suløens Jass-ensemble.
Stedet var Johanneskirken i Bergen.
Konserten var med YSJ og SKRUK i skikkelig New Orleans-stil.
Fantastisk konsert, med høyt lydnivå.
Faktisk så høyt, at det datt store malingsflak ned fra kirkeveggene, og traff flere av dem som satt strategisk plassert  :)

 

AKSEL 25 ÅR!

ONNEA AKSEL!

GRATULERER MED DAGEN!

Her ser du bilder av "slumreteppet" som jeg egenhendig har designet, sydd, quiltet og applikert  til deg, mitt
♥♥♥♥♥♥ kjære eldste barn ♥♥♥♥♥♥

Teppets størrelse er 140 x 200 cm






























Nå av Hans Børli



I håndarbeidsmodus

 

Jammen er det godt å være i håndarbeidsmodus igjen :)

Fikk akkurat ferdig et vottepar, med mønster fra Jorids mønsterbutikk.
Der er det mange spesielle og stilige mønstre til votter.

Har tidligere strikket disse kattevottene av Alpakka-garn, med mønster fra denne butikken.

       

Og nå altså votter som egentlig heter "En fugl i hånden", men som jeg kaller "Fly fly-votter", siden jeg valgte å ikke ta med fuglen i hånden :)
Mønsteret til disse vottene kan lastes ned gratis!
Synd at vottestørrelsene er litt små... i alle fall til mine store hender.
Denne gangen har jeg brukt Daletta-garn, som var mye greiere å strikke med, enn alpakka, synes jeg:

      



Egentlig har jeg tilbragt mest tid ved symaskinen. Quiltearbeidet ble til slutt så voluminøst, at jeg måtte flytte fra syrommet og opp til spisebordet.

Enda en gang har jeg konstatert, at det var veldig fornuftig av meg å kjøpe en (rådyr) Bernina QE for noen år siden, maskinen som er laget spesielt med tanke på quilting.
Uslåelig, det er det den er :)



           

              

     

 

Hvorfor viser vi ikke vårt sinne?

Jeg har egentlig ikke hatt noen planer om å skrive om rettssaken som pågår, eller om noe som helst i den forbindelse.

Men i dag leste jeg et utmerket innlegg i avisen, skrevet av avtroppende domprost Ole Elias Holck.
Han er en mann som har sagt mye klokt om mangt, så også denne gangen.

Det er fint med rosetog og vakker sang.
Jeg syntes det var utrolig flott og sterkt av et land i sjokk, å samles slik i juli.
Mange trengte det da, å stå sammen i sorgen og forferdelsen - og å føle på håpet.

Slik er det nå også.
For de etterlatte, skadde, pårørende, var det sikkert godt å oppleve at vi fortsatt bryr oss, da rosetogene og sangen igjen preget byene på torsdag.

Men hvorfor er det ingen som offentlig hyler ut om vårt sinne, om avskyen og hatet vi føler mot denne mannen, og det han har gjort?
Hvorfor er vi så snille?
Det er i grunnen veldig merkelig...

Jeg overlater ordet til en som kan si dette mye bedre enn jeg:



 

8 Gruk av Piet Hein

Dansken Piet Hein (1905-1996) er kjent under pseudonymene Kumbel Kumbell og Notorius Jubelco.
Han var oppfinner, forfatter og matematiker.

Piet Hein er kjent for sine  "Gruk", små kloke vers med et humoristisk blikk på verden.

Her er et lite utvalg:

 









 

 









 

I hjarteverkstadene av Tarjei Vesaas

Et tankevekkende dikt på en grå og regnfull dag.

 

I hjarteverkstadene
av Tarje Vesaas

 

Umåteleg
er ljosbruket i hjarteverkstadene.
Moderhjarte
blir fullførde og går på plass.


Mørke
er også hjarteverkstadene.
Krigsfolk
får ferdig sine innreidingar.


Uendeleg
er tolmodet i hjarteverkstadene.
Vona
om ei ny jord lever.

 






Koptiske ikoner

 

Hamar kunstforening har denne uken hatt en utstilling av ikoner fra Den koptiske kirke i Egypt, "Det uskapte lyset".

Ikonene er malt av kunstneren Magdy William.
Spennende utstilling, men (dessverre) også en salgsutstilling. Dermed hang det flere eksemplarer av samme motiv i forskjellige størrelser på veggen. Litt skuffende, kanskje.

Det var en selsom opplevelse å være den eneste besøkende, jeg følte nesten at jeg selv var på utstilling, da alle 4 vaktene satt og så på meg mens jeg sto og så på kunsten.
Men de var absolutt hyggelige, og forklarte og fortalte velvillig :)

Koptisk ikonkunst har røtter i faraonisk maleri.
Disse ikonene skiller seg fra de russiske og de greske med sin enkelthet.
Den mest dominerende fargen i de utstilte ikonene var gull.
I følge koptisk tradisjon, er ikonet et vindu som gjør oss synlige for de hellige, samtidig som de hellige blir synlige for oss.
Magdy William har sagt: "Alle andre bilder kan vi se på, men ikonet ser oss".

Magdy William er en ledende ikonmaler i Den koptiske kirke i Egypt.
Han har utsmykket en rekke kirker i Egypt, og flere koptiske kirker også andre steder i verden.
Her er det mulig å se flere av hans arbeider.

Ikonene skal stilles ut i Oslo Domkirke 20.-22.april.



     

     

 

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012
hits